Historikk - Ila fengsel og forvaringsanstalt

Oppdatert: Januar 2013

Ila fengsel og forvaringsanstalt

Ila fengsel og forvaringsanstalt har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene (67 plasser) er tilrettelagt for forvaringsdømte. Ila ble opprinnelig bygget som kvinnefengsel, og ble brukt som fangeleir for opp til 5.000 personer under krigen. Nå huser fengselet forvaringsinnsatte, domsinnsatte og varetektsinnsatte fra hele landet.
Ila er et eget miniatyrsamfunn midt i skogen. Her er egen systue, snekkerverksted og mekanisk verksted. Det er et skoletilbud her som kan måle seg med tilbudet ute. Ny gymsal er på plass og bibliotek og musikkrom benyttes flittig. Gudstjenester avholdes hver søndag i kapellet. De innsatte har egen butikk der de kan handle varer med eget ”bankkort”, og en helsetjeneste bestående av sykepleiere, leger, fysioterapeut og tannlege, som tilbyr de samme helsetjenester som ute i samfunnet.

Forvaringsanstalt for menn
I 2002 fikk Norge en ny straffebestemmelse, forvaring. Ila ble utpekt som hovedanstalt for mannlige forvaringsdømte og Bredtveit skulle huse kvinner med forvaringsdom. En forvaringsdom er tidsubestemt og kan forlenges med inntil fem år om gangen – men bare etter nye runder i retten. Muligheten for å forlenge straffen betyr at en person i prinsippet kan holdes i forvaring på livstid dersom samfunnets beskyttelsesbehov tilsier det.

Dømt til endring
Ila fikk i sin tid et oppdrag fra justisdepartementet om å utvikle innholdet i straffen til de forvaringsdømte. Blir man dømt til forvaring er man dømt til å endre seg. En forvaringsdømt blir observert og kartlagt fra dag èn på Ila. For å forandre seg kreves kunnskap og holdningsendring. Det har Ila løst ved blant annet å tilby egne programmer. Programmene kan minne om en form for kurs/skole og er laget for at de domfelte skal oppdage og ta tak i sider av seg selv der det er behov for endring. I tillegg tilbys de innsatte terapi med psykolog, individuelt eller i grupper.

Endringsrettede aktiviteterI dag tilbyr fengselet ca 10 ulike programmer som gjennomføres av faste instruktører. Ila legger gjennom programvirksomheten, arbeidsopplæring og skolegang til rette for at de innsatte skal kunne leve et liv fritt for kriminalitet utenfor murene.

Historie; Fra Grini til Ila
Opprinnelig skulle Ila være et kvinnefengsel. Til tross for få kvinnelige kriminelle startet myndighetene å bygge et nytt fengsel for damer i Bærum i 1938. Anstalten kunne romme over hundre kvinnelige fanger, men det ble ikke tatt i bruk før krigen brøt ut. I stedet ble Ila fra våren 1940 brukt av tyskere til å huse norske krigsfanger.

Den siste fangen fra forsvaret av Norge var general Otto Ruge som satt alene i direktørboligen fra juni til oktober 1940 da han ble deportert til Tyskland. Anstalten sto deretter ubenyttet som fengsel fram til juni 1941 da tyskerne opprettet Grini fangeleir - den første konsentrasjonsleiren i Norge.

Grini
Sommeren 1941 måtte okkupasjonsmakten ha et sted å sperre inn alle som i tur og orden ble arrestert. 14. juni ble den første politiske fangen registrert – en skolestyrer fra Svolvær. Senere ble kjente personer som statsministrene Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli, idrettsmannen Birger Ruud, forfatteren Johan Borgen og professor Francis Bull satt i fangeleiren.

Kort etter at hovedbygningen ble tatt i bruk innså tyskerne at de måtte utvide. I løpet av kort tid ble det satt i gang en omfattende bygging av brakker. Fangene ble stuet inn overalt. I cellene var det tre køyer i høyden ved hver langvegg. Seks personer på hvert rom. I brakkene var det like tettpakket.

Tyskerne hadde stuet inn over 5.000 personer på Grini på slutten av krigen – både kvinner og menn.
Mer enn 10 prosent av alle nordmenn som ble registrert som fanger på Grini, ble sendt videre til fengsler og konsentrasjonsleire i Tyskland, Polen eller Frankrike. Mange av disse vendte aldri tilbake.

I tiden mellom juni 1941 og mai 1945 ble det til sammen registrert nærmere 20.000 fanger på Grini. De aller fleste var norske statsborgere.

Ilebu
Da freden kom 8. mai 1945 gikk jøssingene ut og landssvikerne inn. Det ble bestemt at Grini-navnet skulle skiftes. Grini var hentet fra en gård som ligger i nærheten. Myndighetene vurderte å ta tilbake det opprinnelige navnet Ila som stammer fra to gårder tett ved fengselet.
Navnet er avledet av ile som betyr oppkomme av vann. Men det ble enorme protester. En anstalt full av landssvikere var noe alle skammet seg over. Ikke minst de som bodde i bydelen Ila i Oslo. De var redd navnene skulle forveksles.
Derfor bestemte myndighetene at navnet skulle være Ilebu landssvikleir. I juli 1945 var det om lag 3.400 fanger her. Siden gikk fangetallet stadig nedover, og landssvikleiren Ilebu ble avviklet i 1950.

januar 1951 ble Ila sikringsanstalt etablert.
Den lukkede avdelingen med ringmur ble bygget ferdig og tatt i bruk i 1963. Fra 1976 ble Ila en såkalt sentralanstalt eller landsfengsel og fikk navnet Ila landsfengsel og sikringsanstalt, den eneste anstalten som var beregnet for mannlige sikringsdømte, i tillegg til at de mottok ordinært straffedømte med lange dommer.

• Fra aug.1976 til juli 2000 het fengselet Ila landsfengsel og sikringsanstalt.
  

• I 2000 ble landsfengselbegrepet borte, og fengselet byttet navn til Ila fengsel og sikringsanstalt.
  

• I 2002 skiftet igjen fengselet navn for å markere at forvaringen er en hovedoppgave for fengselet. Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.
  

• Fra 2011 heter fengselet Ila fengsel og forvaringsanstalt.
  

***