Særlig høyt sikkerhetsnivå - Ila fengsel og forvaringsanstalt

Gå til innhold

Hovedmeny

Særlig høyt sikkerhetsnivå

Fakta og artikler > Faktaark

Særlig høyt sikkerhetsnivå
Faktaark
Oppdatert: Februar 2013


Ila fengsel og forvaringsanstalt har èn avdeling for særlig høyt sikkerhetsnivå, som benyttes ved svært spesielle situasjoner. Våren 2013 er det kun Anders Behring Breivik som sitter under dette regimet, men det har vært benyttet ved flere anledninger tidligere.

Avdelingen er strengt regulert gjennom lover, forskrifter, retningslinjer, rundskriv og internasjonale konvensjoner. Særlig høyt sikkerhetsnivå medfører bl.a.:
Omfattende kontroll og sikring av innsatte, celler og avdeling
Ingen omgang med innsatte fra andre avdelinger
Streng vurdering og kontroll av all kommunikasjon fra og til innsatte
Begrensninger i fellesskapet

Skal ivareta samfunnets sikkerhet
Særlig høyt sikkerhetsnivå skal brukes når det er nødvendig for å ivareta samfunnets sikkerhet, og er hjemlet i Straffegjennomføringsloven (§§ 10 og 11). Dette er detaljert i Forskrift til lov om straffegjennomføring kapittel 6:
I avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan det innsettes domfelte og varetektsinnsatte som antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet.

Når andre sikkerhetsmessige tiltak har vist seg som eller fremstår som åpenbart utilstrekkelige, kan også innsatte som har gjort seg skyldig i gjentatt vold eller særlig truende atferd omfattes.

Beslutningsmyndighet og varighet
Kriminalomsorgen (regionalt nivå) fatter vedtak om innsettelse i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå for inntil seks måneder av gangen. Oppholdet kan fortsette uten avbrudd etter fornyet vurdering.

Kontroll
Kontrollen med kommunikasjonen med omverdenen praktiseres strengt i henhold til de gjeldende regler. Det samme gjelder tiltak som bruk av tvangsmidler ved forflytning og bruk av glassvegg ved besøk. Det kan benyttes undersøkelser ved bruk av teknisk utstyr, hund, visitasjon og kroppsvisitasjon.

I Retningslinjer til straffegjennomføringsloven kapittel 6.1, innledende bestemmelser heter det:
Av sikkerhetsmessige årsaker skal det legges et høyt kontrollnivå til grunn for tiltak etter straffegjennomføringsloven § 17, §§ 26-36 og §§ 38-40 om fellesskap, private eiendeler, undersøkelse av personer og gjenstander, undersøkelse av innsatte, rom og eiendeler, undersøkelse for å avdekke rusmidler mv., postsending, besøk, telefonsamtaler, permisjon, fremstilling, straffeavbrudd, fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffeavbrudd, bruk av tvangsmidler, umiddelbar utelukkelse fra fellesskapet og reaksjon på brudd.

Fellesskap med andre innsatte
Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ikke ha fellesskap med innsatte fra andre avdelinger.

Avgjørelse om flere innsatte på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå skal ha fellesskap med hverandre skal blant annet tas på bakgrunn av politiinformasjon og andre opplysninger om innsatte som Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har mottatt. Utelukkelse fra fellesskap i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er ikke begrenset i tid.

Arbeid, opplæring, program og fritid
Begrensninger i fellesskapet skal kompenseres med utvidet kontakt med tilsatte og tilfredsstillende arbeids-, opplærings- og andre aktivitetstilbud og fritidssysler.

Kontroll med Kriminalomsorgens utøvelse av sine oppgaver
Innsatte har krav på grunnleggende rettigheter. Dette er ivaretatt gjennom lover og forskrifter, og legger rammen for det daglige arbeidet i kriminalomsorgen. Tilsynsorganer, samarbeidspartnere og domstolene har innsyn i virksomheten på Ila.

Det regionale tilsynsråd, Sivilombudsmannen, Europarådets torturkomitè, Riksrevisjonen, m.fl. har tilsynsoppgaver overfor fengslene i Norge.

Den norske kirke og helsetjenesten har kontor på Ila og bidrar godt til å ivareta de innsattes rettigheter når det gjelder helse og religionsutøvelse. Utdanningssektoren og Nav har også kontor og aktivitet på Ila, hvilket gir de innsatte anledning til å ta en utdanning og forberede seg på en tilværelse med lovlig arbeid etter endt soning.

Samarbeid med kirken, helsetjenesten, Nav og utdanningssektoren gir dem også godt innsyn i hvordan kriminalomsorgen ivaretar de innsattes rettigheter.

Kontroll med gjennomføring av forvaringsdommer blir gjennomgått i detalj hver gang den forvaringsdømte får sin sak prøvd for domstolen. Ila har ca 20 saker per år der en domstol behandler begjæringer om prøveløslatelse eller forlengelse av tidsrammen for forvaring.

***


 
Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen