Forvaring - Ila fengsel og forvaringsanstalt

Gå til innhold

Hovedmeny

Forvaring

Fakta og artikler > Faktaark

Forvaring
Faktaark
Oppdatert: August 2012

English

Forvaring
Forvaring er en tidsubestemt straff som kan idømmes farlige tilregnelige lovbrytere i den hensikt å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet. Reglene om forvaring trådte i kraft den 01.01.2002, og erstattet reglene om sikring.

Mannlige forvaringsdømte er innsatt ved henholdsvis Ila fengsel og forvaringsanstalt og Trondheim fengsel. Kvinnelige forvaringsdømte er innsatt ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Ila fengsel og forvaringsanstalt har 67 plasser for forvaringsdømte.  Trondheim fengsel har 5-10 plasser, mens Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt har inn til 5 plasser.

Vilkår for idømmelse av forvaring
Det er en grunnleggende forutsetning for dom på forvaring at en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff ikke er tilstrekkelig til å verne samfunnet. Dom på forvaring forutsetter videre at det er begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller annen forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet. Det må også være en nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå en slik alvorlig forbrytelse.
Alternativt hjemler straffeloven forvaringsstraff ved mindre alvorlige lovbrudd innenfor en av kategoriene nevnt foran, dersom vedkommende lovbryter også tidligere har begått eller forsøkt å begå en slik forbrytelse. I tillegg må det være en nær sammenheng mellom lovbruddene, og tilbakefallsfaren må i disse tilfellene kunne antas å være særlig nærliggende.

Tidsramme og minstetid
Selv om straffen er tidsubestemt skal det fastsettes en tidsramme for forvaringen. Tidsrammen kan ikke overstige 21 år og bør vanligvis ikke overstige 15 år.  Loven foreskriver at det bør fastsettes en minstetid. Denne kan ikke overstige 10 år. Retten kan ved dom forlenge tidsrammen med inntil 5 år av gangen, dersom det fortsatt er fare for gjentakelse av alvorlig kriminalitet. I prinsippet kan straffen vare livet ut.

Innholdet i forvaringsstraffen
Forvaringsstraffen forutsettes å skulle gjennomføres mer individuelt tilrettelagt enn annen straff.Forvaringsdømte skal derfor settes inn i et fengsel eller en avdeling som er særskilt tilrettelagt for dette.
Forvaringsstraffen bygger på forutsetningen om at domfelte skal endre atferd og tilpasse seg et lovlydig liv. Innholdet i forvaringsstraffen legges opp med tanke på domfeltes muligheter for utvikling, og skal i størst mulig grad skreddersys til den enkeltes individuelle behov. Ekspertise fra flere fagområder medvirker, og forvaringsavdelingene har større ressurser enn ordinære avdelinger med høyt sikkerhetsnivå. Det stilles strenge krav til dokumentasjon av arbeidet som gjøres, og domfeltes utvikling. Mange av reglene er like når det gjelder fengselsstraff og forvaring. For eksempel gjelder de samme reglene for besøk, reaksjoner på disiplinærbrudd, kontrolltiltak osv.

Løslatelse
Når den forvaringsdømte ikke lenger anses å utgjøre en fare for samfunnet, skal prøveløslatelse besluttes. Der det er fastsatt minstetid kan domfelte tidligst løslates når denne er utholdt.

Prøveløslatelse fra forvaring besluttes som hovedregel av domstolen. Dersom kriminalomsorgen og påtalemyndigheten er enige om at domfelte kan løslates på prøve, kan imidlertid kriminalomsorgen treffe vedtak om dette.

Prøvetiden kan settes til inntil 5 år. Det er etter straffeloven en omfattende adgang til å sette vilkår for prøveløslatelse fra forvaring. Blant annet kan det settes vilkår om oppholdssted, arbeid, utdanning, forbud mot bruk av rusmidler og oppfølging av kriminalomsorgen. Når særlige grunner tilsier det, kan tingretten ilegge vilkår om opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover 1 år. Dette vilkåret er særlig aktuelt der domfelte er diagnostisert som lettere psykisk utviklingshemmet.

Oppfølgingen av domfelte i prøvetiden forestås av friomsorgen, som melder eventuelle brudd til påtalemyndigheten og til vedkommende regionkontor. Ved gjentatte eller alvorlige brudd fremmer påtalemyndigheten sak om gjeninnsettelse for tingretten.

Informasjon til fornærmede ved løslatelse
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for prøveløslatelsen, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd. Varselet skal også omfatte vilkår fastsatt med hjemmel i lov eller forskrift, når vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.


 
Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen